Mva i Europa – rangering

Slik leser du rangeringen

Hva merverdiavgift egentlig er

Merverdiavgift er en forbruksavgift som ligger bygget inn i prisen du ser på hyllen, ikke et beløp du får en egen regning på. Den kreves inn i hvert ledd av verdikjeden, men det er sluttforbrukeren som til slutt bærer hele avgiften, fordi bedriftene trekker fra avgiften de selv har betalt og sender resten videre. Nettopp derfor merker de fleste den knapt: den er usynlig i totalprisen og krever ingen handling fra kjøperen. Tabellen rangerer landene etter den generelle satsen, altså den satsen som gjelder for varer og tjenester som ikke har fått en særskilt lavere sats. Det er et fornuftig sammenligningsgrunnlag, men også et smalt et. Den generelle satsen forteller deg hva et land legger på toppen av en «vanlig» vare, ikke hva en gjennomsnittlig husholdning faktisk betaler over et år. For å lese rangeringen klokt bør du derfor huske at én enkelt prosentsats representerer et helt system med unntak, terskler og særordninger under seg.

Hvorfor toppsatsen overdriver forskjellene

Å rangere land etter den generelle satsen alene får forskjellene til å virke større enn de er i praksis. Nesten alle land bruker reduserte satser eller nullsatser på ting folk vanskelig kan velge bort: mat, medisiner, bøker og ofte kollektivtransport. Disse unntakene finnes nettopp der en stor del av en vanlig husholdnings budsjett ligger. To land kan derfor ha ganske ulik generell sats, men likevel ende nær hverandre i hva en barnefamilie faktisk betaler i avgift gjennom året, fordi mye av forbruket treffer de lave satsene. Hvor mye avgift du reelt bærer, avhenger altså av handlekurven din, ikke bare av tallet øverst i tabellen. En som bruker mye på dagligvarer og transport lever tettere på de reduserte satsene; en som bruker mye på restaurant, elektronikk og luksusvarer lever tettere på den generelle. Les derfor rangeringen som en oversikt over toppsatsen, ikke som et mål på den faktiske avgiftsbelastningen per innbygger.

Høyere sats betyr ikke dyrere liv

Det er fristende å lese tabellen som en rangering fra «billig» til «dyrt» land, men det holder ikke. En høy generell sats sier ingenting alene om kjøpekraft, lønnsnivå eller hva du sitter igjen med etter skatt. Avgiften er bare én brikke i en større helhet: land finansierer offentlige tjenester på ulike måter, og et land med høy forbruksavgift kan ha lavere avgifter et annet sted, høyere lønninger eller mer omfattende velferd som ellers ville kostet husholdningen direkte. Prisnivået på varer og tjenester varierer også uavhengig av avgiftssatsen. Derfor kan livet i et land høyt på listen godt oppleves rimeligere enn i et land lenger ned, når du regner inn inntekt og hva det offentlige dekker. Bruk rangeringen til det den er god til: å vise hvor landene plasserer seg på ett enkelt, veldefinert mål. Vil du forstå hva forbruk faktisk koster et sted, må du sette denne satsen sammen med inntekt, prisnivå og de reduserte satsene, ikke lese tallet isolert.