Kort fortalt: Regnestykket er enkelt: nettoinntekt minus faste utgifter minus sparebeløp gir budsjettet du fritt kan bruke. Kartlegg først alle faste kostnader, fordel uregelmessige utgifter (forsikringer, reparasjoner) utover måneden, og trekk fra sparingen først. Det som blir igjen, kan du bruke fritt gjennom måneden.
Regne ut månedsbudsjett – hva sitter du igjen med?
Hvor mye sitter du egentlig igjen med når måneden er omme? Ett enkelt regnestykke gir svaret – og det er lettere enn du tror.
Legg sammen nettoinntektene: lønn etter skatt, pluss barnetrygd, biinntekt eller leieinntekter – alt som faktisk går inn på konto.
Kartlegg de faste utgiftene ryddig: husleie, strøm, forsikringer, mobil, abonnementer, avdrag. Enklest med et blikk på de tre siste kontoutskriftene.
Fordel uregelmessige kostnader utover måneden: legg sammen årsutgiftene (bilforsikring, ferie, jul) og del på 12 – da tar ikke desember deg på senga.
Trekk fra sparebeløpet før du regner ut hva som er igjen – «spar først» i stedet for «spar av resten». De 20 % fra 50/30/20-regelen fungerer som pekepinn.
Fritt disponibelt = netto − faste utgifter − sparing. Det er handlingsrommet ditt til ønsker og hverdag.
Behov · 50%
Ønsker · 30%
Sparing og gjeld · 20%
50/30/20 – en enkel fordeling av nettolønnen din.
Prøv selv
50 % behov—
30 % ønsker—
20 % sparing og gjeld—
Veiledende, avrundet.
Kontoo regner ut «Fritt denne måneden» direkte og viser med en prognose hvordan saldoen går fram til månedsslutt: Kontoo. Vil du prøve ut sparebeløpet ditt, bruk spareplan-kalkulatoren.
I dybden
Kartlegg de faste utgiftene ryddig – uten å glemme noe
Den vanligste feilen når man regner ut budsjettet, er å anslå de faste utgiftene fra hukommelsen – da glemmer man nesten alltid de små gjengangerne: strømming, skylagring, medlemskontingent, avisabonnement, den andre forsikringen. Mer pålitelig er et blikk på de tre siste kontoutskriftene: hvert gjentakende trekk er en kandidat til å være en fast kostnad. Skill samtidig bevisst ekte faste utgifter (samme beløp hver måned) fra variable kostnader som mat eller drivstoff – de svinger og hører hjemme i det frie budsjettet, ikke i det faste regnestykket. Du får bare et realistisk utgangspunkt når denne listen er fullstendig; heller bruk 20 minutter én gang enn å planlegge hver måned med et pyntet tall.
Jevn ut uregelmessige kostnader – trikset med ÷ 12
Budsjetter velter sjelden på hverdagen, men på de store engangspostene: bilforsikring i januar, ferie om sommeren, gaver i desember, årsavregningen for felleskostnader. Disse beløpene føles «uforutsigbare», men er det ikke – de kommer bare ikke hver måned. Regn dem derfor ned: eksempel – rundt 24 000 kr i årlige kostnader til slike poster blir 2 000 kr i måneden som du setter fast til side. Hopper du over dette, dekker du toppene raskt med rammekreditt eller forbrukslån til høy rente, og du utraderer hele årets sparerate. Denne månedlige avsetningen hører med i regnestykket som en egen fast post – atskilt fra bufferkontoen, som er reservert for ekte nødstilfeller.
Et gjennomregnet eksempel
Eksempeltall, ikke offisielle verdier: en enslig har 35 000 kr netto i måneden. De faste utgiftene – husleie 13 000 kr, strøm/internett/mobil 2 500 kr, forsikringer 1 500 kr, abonnementer 700 kr, ÷12-avsetning for årskostnader 2 000 kr – summerer seg til 19 700 kr. Så trekker hun fra et sparebeløp på 5 250 kr (det er 15 % av netto). Igjen blir 35 000 − 19 700 − 5 250 = 10 050 kr fritt disponibelt til mat, fritid og ønsker. Målt mot 50/30/20-regelen ligger hun på rundt 56 % behov, 29 % ønsker og 15 % sparing – nær målet, men spareraten har fortsatt rom til å vokse. Nettopp slike justeringsmuligheter blir først synlige når regnestykket står svart på hvitt.
Opplæring, ikke rådgivning. Slik jobber vi og kontrollerer tall: Redaksjon. Tall per 2026, sist kontrollert 04/07/2026.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan regner jeg ut månedsbudsjettet mitt?
Helt enkelt: nettoinntekt minus faste utgifter minus sparebeløp. Kartlegg alle faste kostnader, del årsutgiftene på 12 og trekk fra sparingen – det som blir igjen, er budsjettet du fritt kan bruke gjennom måneden.
Hvor mye sitter jeg igjen med i måneden?
Så mye som er igjen av netto etter faste utgifter og sparing. Eksempel: 35 000 kr netto − 19 700 kr faste utgifter − 5 250 kr sparing = 10 050 kr fritt disponibelt. Uten en ryddig liste over faste utgifter undervurderer man nesten alltid dette tallet.
Hva er fritt disponibel inntekt?
Pengene du sitter igjen med etter alle faste forpliktelser og sparingen – altså fritt til mat, fritid og ønsker. Formel: netto − faste utgifter − sparing. Noen tar sparingen med i potten; det er ryddigere å trekke den fra først.
Regnes sparebeløpet som en fast utgift?
I regnestykket behandler du det best som en fast kostnad: spar først, planlegg resten etterpå («betal deg selv først»). Da blir ikke sparingen en restpost som tilfeldigvis er igjen ved månedsslutt – eller ikke.
Hva gjør jeg med uregelmessige utgifter?
Fordel dem utover måneden: legg sammen alle årskostnader (forsikringer, ferie, reparasjoner) og del på 12. Dette beløpet setter du månedlig til side, slik at de store regningene ikke velter budsjettet.
Hva har jeg råd til?
En grov pekepinn er 50/30/20-regelen: rundt 50 % av netto til behov, 30 % til ønsker, 20 % til sparing. Hva du har råd til over tid, viser det frie budsjettet ditt – ikke dagens saldo på konto.
Alle leksjoner · Ordliste · Redaksjon · Kontoo gjør beregningene og forklarer – dette er generell opplæring, ikke skatte-, juridisk eller finansiell rådgivning.
Dataene dine blir hos deg. Punktum.
Kontoo samler ikke inn, ser eller lagrer noen av dine personlige økonomidata – ingen konto, ingen sky, alt regnes ut på enheten din. Den gratis bruken finansieres med annonser (Google AdSense, kun med ditt samtykke); en annonse- og sporingsfri premiumvariant er planlagt, men ikke tilgjengelig ennå.
Ingen kontoIngen skyData på enhetenAnnonser kun med samtykke
